Sjømerker i Viken

 

Sjømerkeprosjektet i Oslo

Kystlaget Viken

Rapport

mandag, 16. oktober 2000

Innholdsfortegnelse:

 

1 Innledning

2 Sammendrag

3 Styring, målsetting og gjennomføring

3.1 Styring

3.2 Målsetting

3.3 Omfang og avgrensing

3.4 Gjennomføring og metode

4 Samarbeid og bistand fra institusjoner

5 Evaluering

5.1 Planer og fremtidige prosjekter

6 Resultater fra registreringen; merker med lys

6.1 Fyrlykter, lanterner og lysbøyer

6.2 Fremveksten av fyrlyktene i Oslo

6.3 Fyrlykter, lanterner og lysbøyer i dag

7 Resultater fra registreringen; dagmerker

7.1 Dagmerker, fordeling på typer:

7.2 Fremveksten av dagmerkene

8 Kilder og litteratur

8.1 Kilder; generell oversikt

8.2 Kilder benyttet for resultater ved rapport Sjømerkeprosjektet

1. Innledning

Denne rapporten er en presentasjon av resultater fra Kystlaget Vikens sjømerkeprosjekt.

Registreringsprosjektet er kommet i stand på bakgrunn av initiativ og forespørsel fra Byantikvaren i Oslo, som også er kystlagets oppdragsgiver i prosjektet. Riksantikvaren har gitt økonomisk støtte til prosjektet. Et samarbeidsprosjekt mellom Riksantikvaren, Kystverket 1.distrikt og Aust-Agder fylkeskommune om registrering av sjømerker i Aust.Agder ble sluttført i 1997. Prosjektet var et ledd i arbeidet for å etablere en nasjonal vernestrategi for sjømerkene som helhet. Sjømerkeprosjektet i Oslo er en videreføring av denne prosessen

Kystlaget Viken, som er Forbundet KYSTENs lokallag i Oslo, har stått for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Byantikvaren i Oslo, har stått som faglig veileder.

1. Sammendrag

Målsetningen med prosjektet har vært primært å registrere sjømerker innenfor Oslo kommune og sekundært å gjennomføre en kulturhistorisk dokumentasjon knyttet til merkene.

Registreringsprosjektet "Sjømerker i Aust-Agder 1997" har dannet mal for prosjektet. Det understrekes at Sjømerkeprosjektet i Oslo er betydelig avgrenset i forhold til Aust-Agderprosjektet, både i omfang, dybde og okonomi.

Prosjektgruppen utarbeidet desember 1998 en prosjektbeskrivelse og søknad til Byantikvaren om økonomisk støtte. Prosjektet hadde opprinnelig en økonomisk ramme på kr. 50.000,- med vekt på registrering og en kulturhistorisk dokumentasjon av sjømerkene. Prosjektet ble tildelt kr. 30.000,- og ble således avkortet ut i fra opprinnelig plan til å legge hovedvekten på fysisk registrering. Kun i begrenset grad er det gjort en kulturhistorisk dokumentasjon av merkene utover den fysiske registreringen og grove kildesøk.

Sjømerkeprosjektet er for en stor grad gjort på dugnad av kystlagets medlemmer, dels er prosjektet gjennomført av prosjektleder, som har koordinert arbeidet, og som i en viss grad har drevet arkiv- og kildesøk.

Registreringen har omfattet følgende elementer: kart- og stedfesting, enkel tilstandsvurdering, beskrivelse og fotografering (dias). Informasjonen om merkene er arkivert på skjema utarbeidet for prosjektet. Data fra dette materialet er lagt inn i en database. Databasen er opprette og utformet for eventuelle senere utvidelser og prosjekter knyttet til sjømerkene i Oslo.

Det ble registrert 77 merker i alt, fordelt på 46 dagmerker og 31 lykter.

 

1. Styring, målsetting og gjennomføring

• Styring

Kystlaget Viken, ved styret, nedsatte i desember 1998 en prosjektgruppe bestående av prosjektleder og medlem i kystlaget Tore Friis-Olsen, styreleder i kystlaget Tore Gramnæs Jacobsen og styremedlem i kystlaget Terje Planke.

Byantikvaren i Oslo har vært oppdragsgiver for prosjektet. Prosjektgruppen har rapportert jevnlig til, og prosjektleder har hatt 3 møter med Byantikvaren i prosjektperioden.

Prosjektgruppen har hatt 7 møter, det første i desember 1998, det siste i juni 2000 der prosjektrapporten ble gjennomgått.

 

1. Målsetting

Målsettingen har primært vært å registrere faste og flytende sjømerker innenfor Oslo kommune, og sekundært å gjennomføre en kulturhistorisk dokumentasjon knyttet til merkene. Kystlaget har vektlagt å dokumentere sjømerkenes funksjon i ledene for å sette disse i en sammenheng, både i forhold til navigasjonsstrukturen i farvannet og i forhold til havne- og kulturlandskapet i området.

Kystlaget har også ønsket gjennom dette å knytte enkeltmedlemmene nærmere, samt øke kunnskapen om den lokale kystkulturen i området.

• Omfang og avgrensing

Registreringsprosjektet har hatt som mål å skaffe en oversikt over alle sjømerkene innenfor Oslo kommunes grenser. Kystlaget har avgrenset registreringen til sjømerker som er operative som seilingsmerker i dag med utgangspunkt i sist oppdaterte sjøkart, fyr- og merkelister. Rester av tidligere merker er kun registrert dersom slike har vært synlige på lokalitetene til de operative sjømerkene.

Det betyr at alle sjømerker som er operative for navigasjon med utgangspunkt i sjøkart, fyr- og merkelister er registrert. Forekomster av merker satt ut av private er ikke tatt med.

Kystlaget la i utgangspunktet opp til et prosjekt med en budsjettramme på kr. 50.000,- som i hovedsak skulle inkludere registrering samt en kulturhistorisk dokumentasjon med utgangspunkt i intervjuer som tok for seg ulike ledsperspektiv. I tråd med den tildelte støtten på kr. 30.000,- har kystlaget avgrenset prosjektet til å omfatte i hovedsak fysisk registrering med vekt på befaring, fotografering og en tilstandsvurdering av det enkelte merke. Kun i begrenset grad har prosjektet tillatt en kulturhistorisk dokumentasjon.

Det har vært sentralt å dokumentere merkenes funksjon i innseilingsledene, samt sette merkene inn i en sammenheng med både natur- og kulturlandskap. Ettersom prosjektet, på grunn av avgrensing i tråd med økonomisk støtte, i begrenset grad har muliggjort kilde- og arkivsøk med studier av slike, har prosjektgruppa vektlagt å fremskaffe en oversikt over arkiv- og kildemateriale som kan være relevant som et utgangspunkt for senere å kunne gjøre en kulturhistorisk dokumentasjon av sjømerkene.

• Gjennomføring og metode

Prosjektbeskrivelse og plan ble bestemt i prosjektgruppens første møte i desember 1998 

Registreringen har omfattet følgende elementer:

1. Dokumentasjon ved beskrivelse og fotografering (dias).

2. Beskrivelse av lokalitet og omgivelser.

3. Kartfesting og geografisk plassering.

4. Vurdering av tilstand.

5. Vurdering og beskrivelse av sammenhengene mellom merker. Systemene i innseilinger og leder.

6. Opplysningene og dokumentasjonen er ført på registreringsskjema utarbeidet for prosjektet.

7. Det er opprettet en database for prosjektet.

For kartlegging av de aktuelle sjømerker som aktuelle for Oslo er det tatt utgangspunkt i siste reviderte sjøkart 452 og 401. I tillegg er benyttet Norsk fyrliste 2000 og sist oppdaterte merkeliste.

Posisjoner for de enkelte merkene er hentet fra Oslo Havnevesens journaler for merkene, utskrift fra Kystverket 1.distrikts database for dagmerker i Oslo og Norsk fyrliste 2000.

Selve registreringsarbeidet er gjort på dugnad av kystlagets medlemmer. Forarbeid og kartlegging er gjort av prosjektgruppen. Prosjektkleder har koordinert og planlagt registrering og dugnad. Bearbeiding av materialet, arkiv- og kildesøk samt sluttføring med rapport er gjort av prosjektleder i samarbeid med prosjektgruppen i kystlaget.

Oversikt over tidsbruk: Forarbeid : 40 timer

Feltarbeid (dugnad): 48 timer

Kilde- og arkivsøk: 40 timer

Etterarbeid, innsamling og redigering:56 timer

Rapportskriving: 37,5 timer

Informasjonsmøte og idedugnad

Prosjektgruppen inviterte til informasjonsmøte og idedugnad 25. mai ombord i KNM Alta på Oslo maritime kulturvernsenter. På møtet deltok representanter for: Byantikvaren i Oslo, Kystdirektoratet, Norsk Sjøfartsmuseum, Hardanger fartøvernsenter og Kystlaget Viken.

Seminar

Registreringen og feltarbeidet ble satt i gang august 1999. I forkant av dette arrangerte kystlaget et registrerings- og dokumentasjonsseminar 27. – 29. august på Norsk Sjøfartsmuseum i samarbeid med Folkekulturforbundet. I tillegg til kystlagets egne medlemmer deltok to hovedfagsstudenter i Etnologi ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo på seminaret.

Dugnad og feltarbeid

Det meste av registreringen ble gjort på dugnad av kystlagets medlemmer utover høsten 99. Til dette arbeidet stilte kystlaget med sine egne båter; risørskøyta Sjøblomsten, seilskøyta Bifrost og en sognefæring. Registreringene ble gjennomført med utgangspunkt i museumshavna ved Norsk Sjøfartsmuseum.

I løpet av 4 helger ble samtlige merker dokumentert og fotografert. Kystlaget la vekt på å dokumentere merkene i forhold til ledene og navigasjonsstrukturen i Oslo havneområde. Dette ble konkret gjort ved å dele opp registreringsområdene i ulike roder som følger de nåværende seilingsledene, og at hvert dugnadslag fikk utdelt sin rode som skulle i ledens hovedretning. I tillegg skulle dat angis på registreringsskjema merkenes plassering i forhold til andre merker og deres funksjon i ledene.

Merkene er fotografert på diasfilm. Hvert merke er dokumentert på et registreringsskjema utarbeidet for prosjektet. Som mal for dette har kystlaget tatt utgangspunkt i registreringsskjema for registreringsprosjektet Sjømerker i Aust-Ager 1997. En beskrivelse med vekt på tilstandsvurdering, merkenes plassering i leden, merkenes sammenheng med natur- og kulturlandskap ble antegnet på registrerinsskjemaene.

Database

En egen database er utarbeidet for sjømerkeprosjektet. Alle opplysninger fra registreringsskjemaene er ført inn i basen. Både databasen og registreingsskjemaene er utformet med henblikk på eventuelle videre prosjekter. Vi nevner her som eksempel kulturhistorisk dokumentasjon av sjømerkene, planstatus og historikk for de enkelte merkene.

Renskriving av skjema, supplerende kildedokumentasjon og redigering 

Renskriving av skjemaene og supplerende kildedokumentasjon ble i hovedsak utført etter avsluttet feltarbeid.

Det er foretatt arkiv- og kildesøk på følgende steder: Oslo Havnevesen, Kystdirektoratet, Stats- og Riksarkivet, Deichmanske folkebibliotek i Oslo, Byarkivet i Oslo, Norsk Sjøfartsmuseum. Prosjektets størrelse har imidlertid i begrenset grad tillatt en fordypning i kildene. I stedet har prosjektleder konsentrert seg om skaffe en oversikt over relevant kildemateriale. Dette for eventuelt senere å kunne utvide, samt gå videre med flere prosjekter. 

Redigering og bearbeiding av registreringsmateriale

Prosjektleder har, i samarbeid med prosjektgruppen, redigert, sammenfattet og bearbeidet materiale fra registreringsarbeidet.

Resultatene fra Sjømerkeprosjektet er vedlagt denne rapporten. Billedmaterialet er satt sammen og redigert med henvisning til registreringskjema og –lister. Dette som sammen med rapporten er overlevert Byantikvaren i Oslo.

• Samarbeid og bistand fra institusjoner

Byantikvaren

Byantikvaren i Oslo, som er kystlagets oppdragsgiver i prosjektet, har bidratt med råd og veiledning under hele prosjektet. Det er avholdt 3 møter i Byantikvarens lokaler. I tillegg er samarbeidet gjort ved skriftlig korrespondanse og telefonisk kontakt. Kystlaget har rapportert til Byantikvaren gjennom hele prosjektet.

Oslo Havnevesen

Kystlaget og prosjektleder har underveis i prosjektet hatt god og viktig støtte fra Oslo Havnevesen, Distrikt sjø. Havnevesenet har bidratt med kildemateriale, kommet med korrigeringer og utfyllende opplysninger til registreringsmaterialet.

Kystdirektoratet

Prosjektleder har vært i flere møter med Kystdirektoratet sentralt i Oslo. Kystverket har bidratt med opplysninger og kildemateriale. Prosjektleder har fått benytte kontor og skriveplass ved Kystverkets lokaler i Oslo under arbeidet.

 

1. Evaluering

Vi ser betydningen av å gjennomføre an fysisk dokumentasjon av sjømerkene innen Oslo kommunegrense til tross for at Oslo havnevesen, Kystdirektoratet, og Kystverket har den samme informasjonen i stor grad tilgjengelig. Ved en samlet fysisk registrering blir det samlet en annen kunnskap og etablert andre syn enn det en ville fått ved kildesøk på disse institusjonene. Vi vil også presisere betydningen av at slike dokumentasjonsprosjekter gjennomføres, i den grad det er mulig, ikke bare for å skape et fremtidig materiale, men at denne kunnskapen inngår aktivt i samtidige aktiviteter.

Kystlaget Viken har høstet nyttige erfaringer og har som forening hatt stort utbytte av prosjektet. Sjømerkeprosjektet har bidratt til å øke kunnskapene om lokalhistorien knyttet til kyst- og sjøfartskulturen i området.

• Sjømerkeprosjektet har fått en god oversikt over alle offisielle sjømerker i Oslo kommune. Det har vært nyttig å få en samlet oversikt over disse merkene da det så langt kystlaget har brakt på det rene ikke finnes noe systematisk oversikt over merkenes estetiske og tekniske særpreg.

• Omfanget av prosjektet både med hensyn til mengden arkiv- og kildemateriale og antall sjømerker, var langt større enn hva kystlaget hadde oversikt over ved prosjektstart. I tillegg er kildematerialet såpass spredt på ulike arkiver og på så ulike steder, at for å få en rimelig oversikt over sjømerkene slik kystlaget hadde til hensikt å fremskaffe ved prosjektstart, må kystlaget ha mer tid og ressurser til rådighet.

• Kystlaget har fått god informasjon om fyrlykter og øvrige merker med lys. Når det gjelder dagmerker har vi sparsomt med opplysninger utover det kystlaget har skaffet til veie gjennom feltarbeidet. En begrenset mengde opplysninger om dagmerkene er kommet frem fra Oslo Havnevesen.

• Oslo Havnevesen har tilsynsrapporter og oversikt over merkenes tilstand. Således kunne opplysninger om dette samt forhold vedrørende merkenes tekniske installasjoner vært innhentet derfra.

• Kystlaget har nå, både gjennom erfaringene med prosjektet så langt, og den generelle oversikten over hvor arkiv- og kildematerialet forefinnes, et godt grunnlag for å kunne foreta en grundig kulturhistorisk dokumentasjon på sjømerkene. Grunnlaget bør være til stede for å kunne innhente mer detaljerte opplysninger om sjømerkene i Oslo og historikken knyttet til merkene, finne frem til eldre merker som er gått ut av bruk og merker som er fjernet, samt oppbyggingen av navigasjonsstrukturen i indre fjord og Oslo havneområde.

 

1. Planer og fremtidige prosjekter

 

Kystlaget Viken kan tenke seg flere prosjekter i fremtiden med vekt på både gå videre på en historisk dokumentasjon av merkene og prosjekter med vekt på publisering og formidling. Dette er avhengig av ekstern finansiering.

Prosjektgruppen har konkret drøftet følgende prosjekter:

• Sjømerkeprosjektet presentert i bok- eller hefteform.

• Kulturhistorisk veiviser og farvannsbeskrivelse (ev. med kulturhistorisk sjøkart/båtsportkart).

• "Grønne kart" ("Green maps"): kart med fokus på sjømerkene og kulturminner i farvannet, natur og miljøkvaliteter, . Det er drøftet kobling på Kystledprosjektet i Indre Oslofjord. Kystlaget har hatt samtaler og møter om dette med Statens kartverk, Idebanken, Oslofjorden friluftsråd og Forbundet KYSTEN).

• Internettpresentasjon: Kobling opp mot Forbundet KYSTENs planer om kystkulturlos på internett.

Kystlaget vil i løpet av høsten 2000 presentere sjømerkeprosjektet i flere sammenhenger:

• Foredrag på Norsk Sjøfartsmuseum søndag 26. november.

• Presentasjon i bladet KYSTEN

• Presentasjon i kystlagets eget medlemsblad Sjøgangen.

• Resultater fra registreringen; merker med lys

Registrerte lokaliteter: 76

Fyrlykter, lanterner og lysbøyer: 30

Dagmerker: 46

Det er Oslo havnevesen som eier, fører tilsyn og driver vedlikeholdet av de fleste sjømerkene i Oslo. Noen få merker er lagt ut og drives av private eiere. Kun ett merke, Kaffiskjæret vest av Bygdøy, er tatt med i kystlagets registreringsprosjekt da dette er ført opp på sjøkartet. Havnevesenet fører tilsyn med dette merket.

1. Fyrlykter, lanterner og lysbøyer

 

Registrerte lokaliteter: 30

Det er registrert i alt 30 lokaliteter med lys i farvannet innenfor Oslo kommune: fyrlykter, lanterner og lysbøyer. På lokaliteter hvor en lanterne er plassert på et dagmerke som eksempel på en stake eller en jernstang er det kun registrert som lokalitet med lys, og ikke som dagmerke.

• Merker med lys, fordelt på typer:

Fyrlykter 9

Lanterner 18

Fast lys, indirekte 3

Antall merker med lys totalt: 30

• Merker med lys, fordeling på konstruksjoner:

• 8-kantet jernhus3

8-kantet aluminiumshus 13

8-kantet plasthus 1

Fyrlykt på husvegg 2

Fyrlykt på tretårn 1

Overettmerker, installasjon på land 2

Lanterne på varde 1

Bøyestake 2

Lanterne på jernstang 2

 

Fast lys m/indirekte belysning på varde 3

Antall lanterner totalt 30

• Strømtilførsel:

Solcellepanel: x

Batteri: x

Kabel: x

Gass: 1

 

1. Fremveksten av fyrlyktene i Oslo

 

Utbyggingen av de første fyrlyktene i Oslo faller i tid sammen med perioden for fremveksten av fyrlampene nasjonalt.

De første lyset i leden ble tent med opprettelsen av Heggholmen fyr i 1826. Fyret, som var bemannet, sto som eneste lyskilde i Christiania havnedistrikt inntil Dyna fyr ble etablert i 1875, også denne bemannet. Dette var, og har vært, de eneste fyrstasjoner i Christiania og senere Oslo. 

Da fyrlyktene, eller fyrlampene som de tidligere het, ble innført i Norge i 1883, innledet dette en ny epoke for kystfarten ved å gjøre en sikker nattseilas mulig. Fyrlykter var mindre enn fyrene og opprettet som ubemannede små fyr. Dette året bevilget Stortinget penger til opprettelse av 13 gassoljelamper på ulike steder langs norskekysten. Samme høst ble den første fyrlampen anbrakt på Flatøy i Bergensleden. Samme året, men noe senere, ble det også opprettet en fyrlykt ved Nesodden.

I Oslo ble de første fyrlampene opprettet i 1892, nærmere bestemt på Søndre Kavringdynga, Stangskjærrabben og Vippetangen. Sistnevnte ble senere revet i forbindelse med utfyllingen og byggingen av bryggene her.

Søndre Kavringdynga ble satt opp som rødt tretårn på steinkar.

De første fyrlampene ble plassert i lyktehus bygget i tre. Men da disse flere ganger ble utsatt for brann gikk man i 1894 over til de velkjente små åttekantede kioskene av støpejern. Denne lyktehustypen, som ble utviklet og produsert av firmaet S.H.Lundh & Co’s mek. verksted i Frognerkilen, Christiania, har senere holdt seg uforandret nesten til i dag. 

I 1898 ble ytterligere to fyrlamper anbrakt i Oslo, en rundtlysende fyrlykt på Kobbernaglen og en fyrlykt på Lindøyas sydøstpynt, og i 1906 ble en fyrlykt satt opp på Bleikøyas nordspiss.

 

1. Fyrlykter, lanterner og lysbøyer i dag

Fyrlyktene i Oslo ble i sin tid satt opp med kommunale midler, og fyrlyktene vi har nevnt var hjemmehørende i distriktet til Christiania havn. Som nevnt tilhører sjømerkene i dag Oslo Havnevesen. Ved eventuelle forandringer, opprettelse av nye sjømerker o.l., må Havnevesenet innhente tillatelse fra Kystverket som er godkjenningsinstans for slike planer.

Samtlige av sjømerkene med lys som er dokumentert av kystlaget er i god stand. Oslo Havnevesen har ukentlige tilsynsturer og foretar jevnlig vedlikehold av merkene.

Nye lyktehus i aluminium og plast. 

I årene 1993 – 1997 introduserte Oslo Havnevesen en ny type åttekantede lyktehus i aluminium. Lyktehuset, som er mindre enn de tradisjonelle jernhusene, ble utviklet av Oslo Havnevesen, Distrikt Sjø. Asbjørn Sandnes ved Distrikt Sjø opplyser til kystlaget at man ønsket å bygge på formen og utseendet til de tradisjonelle jernhusene. Estetiske kvaliteter var med andre ord viktig for utformingen. Disse sjømerketypene fungerer også som gode dagmerker med sine velkjente og godt synlige former i fargene hvitt og orange. Lyktehuset er beholdt også av praktiske årsaker da de også fungerer som batterikasse. Lyktene har elektrisk energitilførsel og de fleste med solcelledrift med batterireserve.

Vi finner hele 15 slike lyktehus i Oslo og disse utgjør således et viktig og synlig element i sjømerkelandskapet her. 3 av disse er fyrlykter med lyskilden montert inne i huset. De øvrige 12 er lanterner med lyskilden montert på toppen av lyktehustaket. På de fleste av disse lokalitetene har merkene erstattet tidligere lysbøyer/-staker.

12 av merkene er plassert på bunnfast betongsokkel. 2 av merkene har i tillegg en servicerampe montert på betongsokkelen.

Jernhus

Av de tradisjonelle støpejernhusene finner vi kun 3 merker.

Kobbernaglen er en gammel kjenning i Vestre innseilingsleden mot Oslo havn tvers av Dyna fyr. Merket ble opprettet som gassdrevet lykt i 1898. I 1938 ble tåkeklokke montert og fyrlykten fikk elektrisk energiforsyning i året etter. I 1973 ble Kobbernaglen automatisert og tåkeklokken demontert. Jernhuset har påmontert lanterne på toppen der det er plassert på skjæret som har gitt merket dets navn.

Lyktene Bleikøy på Nordsiden av Bleikøy og Lindøy på Lindøyas sørøstlige pynt er begge montert på sokkel av granitt.

Heggholmen fyr

Ble opprettet i 1827 som havnefyr beliggende sentralt i Skipsløpet på nordsiden av Heggholmen. Stasjonen har hjørnelykt med 6. ordens linseapparat på 1 ½ etasjes fyrbygning bygget av tre i sveitserstilpreg. I tillegg tårn for tåkeklokke på taket samt nautofon. I 1972 ble fyrstasjonen automatisert og avfolket. Stasjonen står oppført i Riksantikvarens "Nasjonal verneplan for fyrstasjoner" (Monrad-Krohn 1997).

Dyna fyr

Fyret ble opprettet i 1874 med tåkeklokke og tilhørende fyrvokterbolig. Fyret ligger på skjæret Dyna midt i det vestre løpet inn til Oslo havn. I 1956 ble fyret automatisert og avfolket. Siden 1992 har Dyna fyr blitt drevet som selkapslokaler der innehaverne har foretatt omfattende rehabiliteringer. Eier er Oslo Havnevesen.

Heggholmen og Dyna fyr er begge operative som fyrlykter i dag og har således gått ut av funksjon som fyrstasjoner. Dette er de eneste fyrstasjonene som tidligere er bygget innenfor Oslos havneområde.

Kavringen

Ble opprettet som rødt tretårn på stenkar i 1892. I 1932 avløste elektrisk energiforsyning den opprinnelige gassdriften. Fyret ble oppusset i 1937 og i 1977 ble det foretatt en grundig oppussing. Tårnet ble kledt med galvaniserte plater trukket i hvit plast. Rødt belte malt på. Toppen med spir er beholdt med sin opprinnelige grønne farge i galvaniserte jernplater. Kavringen fyr, beliggende på Søndre Kavringdynga, er med sitt karakteristiske tårn et markant og godt synlig innslag i havnelandskapet mellom Hovedøya og Pipervika i indre havn. Kavringen har status som fyrlykt.

Lysbøyer

2 lysbøyer er plassert i vårt farvann, begge av nyere dato: Lysakerflu, grønn stake med grøntlysende lanterne ligger vest av Killingen. Ved Filipstadutstikkeren registrerte kystlaget gul bøyestake med gul lanterne. Denne er midlertidig utplassert i forbindelse med utfyllingen av kaiområdene der.

Varder

Galten lanterne nørdøst av Nakholmen er interessant fordi det er eneste som fremdeles har gass som energiforsyning. Asbjørn Sandnes ved Oslo havnevesen opplyser til kystlaget at man har valgt å holde på gassdriften av merket mer av bevaringshensyn. Varden med lys ble oppført i 1938. I 1975 ble det oppført på ny etter å ha blitt nedrent av fergen "Holger Danske". I 1979 ble varden malt med hvitt og sort belte.

Ytterligere 3 varder med lys finnes i Oslo, alle med fast indirekte belysning. Østre og Vestre Kavringdynga står på hver side av Kavringen lykt. Rett sør av Kobbernaglen står Kobbernaglen varde

Merkene er av nyere dato, Østre og Vestre Kavringdynga er begge oppført i 1997.

Overettmerker med lys

På Sollerudstranda innerst i Lysakerfjorden står 2 instalasjoner med lanterner. Det er Viken energinett som foretar vedlikeholdet og har ansvaret for merkene. Oslo havnevesen rapporterer til Viken Energinett når havnevesenet er ute på tilsynsturer.

 

1. Resultater fra registreringen; dagmerker

 

Registrerte lokaliteter: 46

1. Dagmerker, fordeling på typer:

 

• Flytende merker:

Grønne staker: 10

Røde staker: 2

Gule/sorte staker: 3

Røde/sorte staker: 3

Gule staker: 1

Flytende merker i alt: 19

• Jernstenger:

Jernstang 5

Jernstang med krekse 1

Jernstang med kost 2

Jernstang med viser 6

Jernstenger i alt: 14

 

• Diverse dagmerker:

 

Overettmerker; montert som krekse

på stolper 6

Overettmerker: installasjon på bygning 2

Varder: 2

Flaggstang: 1

Meridianmerke, sort sokkel m/jernstang/kost: 1

Diverse merker i alt: 13

Dagmerker totalt: 46

1. Fremveksten av dagmerkene

 

Det har trolig vært satt opp dagmerker langs norskekysten fra sjøfartens eldste tider. Sagalitteraturen beretter om at folk satte opp varder ved kysten. På 1400-tallett beretter Pietro Querini at han styrte etter varder under seilasen fra Røst sørover langs norskekysten.

I 1838 omfatter de offentlige fortegnelsene for hele norskekysten 14 merker og i løpet av 1845 hadde tallet steget til 42. De første flytende merkene ble utlagt på Bevøykollen og Neskrakken i Oslofjorden av havnekommisjonene i Christiania, Drøbak og Moss. I 1850 fantes det 46 faste og 20 flytende merker i Norge, i 1860 var tallet steget til 70 flytene merker mens de faste merkenes antall ikke var øket til mer enn 51. I dag finner vi over 13 000 dagmerker med 46 av disse i Oslo.

Den første offentlige fortegnelse over sjømerker er fra 1837 ("Fyre og Sømærker for den Norske kyst, Directeuren for Fyr og Mærkevæsenet…1837"). Her finner vi Nakholmsteinen oppført som første og eneste dagmerke i Christiania havnedistrikt.

 

1. Kilder og litteratur

 

1. Kilder; generell oversikt

Prosjektleder har foretatt kilde- og arkivsøk følgende steder: Kystdirektoratet, Oslo Havnevesen, Stats- og Riksarkivet, Norsk Sjøfartsmuseum, Deichmanske folkebibliotek, Byarkivet i Oslo.

Omfanget av opplysninger i kildene er stort og viser stor spredning. Prosjektets størrelse har i begrenset grad tillatt fordypning i kildene. I stedet for å gå videre inn i kildene bringer kystlaget her en oversikt som kan være til nytte for videre dokumentasjon og påfølgende studier, som kan være relevant for videre prosjekter (jfr. pkt.5.1

Kystdirektoratet

Merkelister: Kystdirektoratet har nesten samtlige utgaver av merkelistene fra 1837 til 1975

Database over dagmerker, Kystverket 1.distrikt, Arendal

Oslo havnevesen, Distrikt sjø

Journaler, tilsynsrapporter og sjekklister, diverse publikasjoner, m.m.

Det ser ikke ut til å foreligge noen samlet systematisk oversikt over sjømerkene i Oslo på havnevesenet. Derimot har kystlaget erfart at ansatte hos havnevesenet besitter betydelige kunnskaper og informasjon som sjømerkeprosjektet har fått muntlig gjennom møter og intervjuer.

Statsarkivet

Fyr- og merkevesenet, katalog (med henvisning til diverse utgaver fra Fyr- og merkevesenet og Ringvesenet)

Riksarkivet

- Generaltollkammerets arkiv

- Arkiv og lister for Havne- ,fyr- og ringvesenet

- Departementsarkivene

- Fiskeridepartementets arkiv (m/lister fra merke- og ringvesenet, fyrdirektoratets arkiv).

Byarkivet i Oslo

• Byarkivet er overlevert eldre arkiver fra Oslo Havnevesen samt Havnekommisjonens protokoller.

• Christiania 1837 – 1886 – kommunens 50-års beretning (Christiania 1892) med bl.a. omtale av Havnedistriktets sjøterritorium.

Norsk Sjøfartsmuseum

En rekke bøker og publikasjoner ved museets bibliotek

Deichmanske folkebibliotek, Oslo

Litteratur som bl.a.:

• Rode, C.F. 1941: Norges fyrvesen, fyr-, merke- og ringvesenet gjennon 250 år. Steenske forlag, Oslo

• Helland, Amund, 1971: Topografisk- statistisk beskrivelse over Christiania – anden del; W. Nygaard, Oslo.

• Larsen, Hjalmar T. 1954 (red.): Oslofjorden. Halvorsen & Larsen forlag, Oslo.

 

1. Kilder benyttet for resultater ved rapport Sjømerkeprosjektet

Oslo havnevesen, Distrikt sjø:

• Intervjuer og møter med personale, utlån avJournaler, tilsynsrapporter og sjekklister, diverse publikasjoner.

Kystdirektoratet, Oslo:

• Merkelister: "Kortfattet Beskrivelse over Fyre og Dagmærker paa de norske kyster", 1839, 1840, og 1860.

• I tillegg opplysninger ved intervju og møtevirksomhet.

Kystverket 1. distrikt, Arendal:

- Utskrift fra database over dagmerker i Oslo.

Sjøkart

• Sjøkart 452 og 401

Litteratur og publikasjoner

• Kystdirektoratet; Norsk fyrliste 2000. Oslo.

• Kystdirektoratet: Norsk fyrliste 1988. Aurskog.

• Kystdirektoratet: Merkelisten, 1975.

• Rode, C.F. 1941: Norges fyrvesen, fyr-, merke- og ringvesenet gjennon 250 år. Steenske forlag, Oslo

• Helland, Amund, 1971: Topografisk- statistisk beskrivelse over Christiania – anden del; W. Nygaard, Oslo.

• Larsen, Hjalmar T. 1954 (red.): Oslofjorden. Halvorsen & Larsen forlag, Oslo.

• Hanssen, Hans Roald, 1997: Sjømerker i Aust-Agder – registrering 1997. V/ Riksantikvaren, Kystverket 1.distrikt, Aust-Agder fylkeskommune.

• Monrad-Krohn, Danckert, 1997. Norske fyr – nasjonal verneplan for norske fyrstasjoner. Riksantikvarens rapporter nr.24. Oslo.

• Norges Geografiske oppmåling; Den Norske lods, Christiania 1904.

• Næss, Tore; Navn i fjorden, Orion forlag, Oslo 1996

• Waage, Gry; Fra Konglungen til Padda, Schibsted, Oslo 1998.